Til deg som sammenligner din egen reise med alle andres

Hvis du lever livet som om det er en konkurranse med andre, har du allerede tapt.

Du ønsker egentlig ikke å være bedre enn noen. Du ønsker å være god nok for deg selv. Å lande i den følelsen er ikke enkelt, spesielt om du har brukt sammenligning som drivkraft til nå.

Sammenligning er en mye brukt, men svært misforstått motivasjonsstrategi. Noe vi tyr til når vi ikke står trygt i oss selv, eller når deler av livet ikke føles fullverdig.

Å sette deg opp mot andre for å bli en bedre utgave av deg selv eller verdig det du ønsker deg vil aldri kunne ta deg dit du vil. Å spille på denne måten vil bare føre deg lenger unna den du er og det du er ment for.

Det er også stor forskjell på å føle seg forpliktet til å være bedre enn alle andre, enn å være genuint engasjert i noe og handle ut fra vissheten om at du allerede er god nok. Den ene formen for drivkraft kommer innenfra og reflekterer et ønske om å vokse og bidra. Den andre er ofte basert på frykt eller tvang og har begrenset levetid.

Bortsett fra å sammenligne den du var i går med den du er i dag, vil sammenligning enten få deg til å føle deg mindreverdig eller overlegen. Ingen av dem er nyttige eller riktige.

I sammenligningspillet vil du alltid finne noen som er mer suksessfulle, som ser bedre ut, som har mer, og som tilsynelatende har forstått mer enn det du tror du har gjort. I korte glimt kan vi lure oss selv til å tro vi har overtaket, men det er helt til vi møter en motstander som vi opplever som bedre eller lenger fremme enn oss selv. Da innser du at førsteplassen du trodde du sto på, fantes kun i din egen fantasi.

Alle du går i kamp med, enten den foregår stille i ditt eget hode eller med noen på banen i livet, vil kun etterlate deg med en følelse av å aldri være god nok og alltid være på etterskudd. 

I sammenligningsspillet finnes det bare én motstander du kan slå: deg selv.

Noe å tenke på:

Verden utenfor deg er en refleksjon av verden inni deg. Hvis den er fylt med ubesvarte lengsler, er det ikke unormalt å kjenne på ubehag i møte med andres nådde milepæler, levde liv eller vakre ytre.

Vi kaller det misunnelse. I realiteten er det en påminnelse om hvor vi selv ikke kjenner oss helt tilfredse.

Inntil du tør å ta en titt på disse lengslene, vil du fortsette å bruke andres blikk til å prøve å dekke over dem. Det er også det store paradokset med sammenligning: vi tror vi trenger mer for å føle oss gode nok for andre, når det vi egentlig trenger, er å bestemme hva som er nok for oss.

Når du fyller livet ditt med det som er en autentisk forlengelse av den du er, av det som gjør at du føler deg levende og oppslukt i dine egne opplevelser, vippes du ikke av pinnen av noen andre. Da finnes ikke en drivkraft til å jage hevn‑kroppen etter et tungt brudd, en trang til å kjøpe Porsche fordi naboen rullet inn i gårdsplassen med en ny en, eller et behov for å jobbe døgnet rundt bare for å bevise at du også er på vei et sted. 

Vi havner kun i denne slåsskampen når angsten for at andre ikke synes vi er gode nok, tar oss.

Hvis du skal tenke etter:

Finnes det noen områder i livet hvor du kjenner på en tomhet, rastløshet eller skuffelse? I så fall, hvordan har du forsøkt å møte dette og hvordan har det fungert så langt?

Hvis det var irrelevant hva noen andre måtte tenke eller mene, hva trenger du egentlig for å føle deg bra, hel og verdifull?

De fleste som graver i dette, oppdager at det ikke er så mye.

Kanskje du har glemt det, men du har hatt mindre og ledd så tårene trillet.

Du har hatt mindre og funnet glede i arbeidet ditt.

Du har hatt mindre og sett solen stå opp.

Hva du trenger for å føle deg tilfreds, er det bare du som kan vite, men for de fleste er det gjerne i retning av noe som vekker oss til live og minner oss på at vi er her av en grunn.

Hvordan kan du møte dette:

Hvis du har brukt sammenligning for å skape fremdrift, og ytre bekreftelser for å føle deg verdifull, kan det i starten føles som en umulig oppgave å skulle gi slipp på begge deler. Selv om du kanskje har håpet på det, vil ingen plutselig dukke opp og overbevise deg om at du er god nok.

Ingen vil, fordi ingen kan.

Mest sannsynlig er det ikke styrken din det står på, men kanskje heller strategien. Vi helbredes ikke fra sammenligning ved å få ytre bekreftelse eller ved å vinne over dem vi har sammenlignet oss med. Vi begynner å hele den dagen vi innser at vårt eget mønster ikke tok oss dit vi ville — og tør å se i en ny retning.

Den reisen er ofte ubehagelig fordi den krever at vi slutter å rømme. Den krever at vi sitter lenge nok med følelsene og lengslene våre, til vi finner roten til usikkerheten og ser den egentlige drivkraften bak sammenligningen.

Først da er det mulig å begynne å gi slipp på å prøve å være noe du ikke er, slutte å la andres meninger veie tyngre enn dine egne, og stoppe å prøve å få feil brikker til å passe. Først da vil du klare å forholde deg til den eneste reelle målestokken — den som forteller deg alt du trenger å vite: hvordan du har det i hodet, i hjertet og i magen.

Når du ser hva du har forsøkt å dekke over, rømme fra eller bortforklare, vil det du aller mest ønsker deg kreve et nytt nivå av bevissthet. Enten vi liker å innrømme det eller ikke, så er vi påvirkelige, og nettopp derfor er det så avgjørende å være bevisst på hvem og hva du omgir deg med — også mentalt.

De du oftest ser og lytter til, det du tar i bruk og engasjerer deg mest i, blir etter hvert en energisk forlengelse av den du er og det du skaper. Dette handler ikke om overtro, men om hvordan underbevisstheten fungerer.

Stemmene i feeden din, bøkene på nattbordet ditt og menneskene rundt deg har en smittende effekt. Det har også støy.

Hvis du ikke er der du ønsker å være ennå, sørg for at omgivelsene dine speiler dit du vil. Omgi deg med mennesker du beundrer, stoler på og som bærer kvaliteter du selv ønsker å vokse inn i.

Ikke bare vil det lyse opp din egen vei, men også alle andres.

Når du er klar til å tre av slagmarken, vil du forstå hvorfor du aldri var ment å spille sammenligningsspillet, og at det er på tide å begynne å kjempe for noe annet.

Noe ekte og eget.

-I