Hvis du vet hva du vil, men er redd for å ta feil

Noen ganger er ikke problemet at vi ikke vet hva vi vil, men at vi vil noe så sterkt at vi er livredde for å ta feil.

Hvordan kan du egentlig stole på en følelse på innsiden når du ikke har noen bevis på utsiden?

Det finnes ingen måte å vite helt sikkert. Hva som vil få noe til å skje. Hva som vil lede til hva. Hva som får noe til å vokse, eller dø, eller ta en helt annen retning.

Men det finnes likevel noe du kan navigere etter:

Graden av lengsel.

Å ønske seg noe er én ting. Lengsel er noe helt annet. Det er en grunnleggende del av hvem du er. Den bor i deg selv når du ikke er bevisst den – selv når frykt forsøker å stå i veien.

Bare fordi du ennå ikke kan se slutten, eller forstå hvordan alt skal falle på plass, betyr ikke det at du tar feil.

Hvis du tror du er inne på noe til tross for frykt, så har du kanskje rett.

Hvis du tror det vil gjøre deg til mer av den du er ment å være, så er du kanskje inne på noe.

Du må gjerne prøve å beskytte deg selv fra å feile. Det er bare det at du vil ikke få fred før du gjør din gnist til levende lys for andre. Du vil ikke få fred før du har gjort det du kom hit for å gjøre på en måte som bare du kan.

Hvorfor?

Fordi du kan ikke lengte etter noe som ikke allerede bor i deg. Lengsel er som et speil vendt utover, som reflekterer potensialet på innsiden.

Så kanskje det du venter på ikke er en garanti. Kanskje det du venter på, er motet til å hente opp disse lengslene – og forme dem til noe virkelig, i den verden du ønsker å være en del av.

Kanskje det er vanskelig å se det i dag, men en dag vil du se at det du lengtet etter å dele med verden, var det samme som verden lengtet etter at nettopp du skulle gi den.

- Ingeborg Hundsal